Intervju med Leif Pedersen
Tekst: Vigdis Larsen
Hver mandag formiddag kommer Leif Pedersen kjørende med Norsk Folkehjelps buss til Rønvik kirke. I bussen har han eldre damer og av og til en mann som skal delta på dagtilbudet i kirken. Han har kjørt rundt i Rønvika og i Bodø sentrum på morgenen. På slutten av dagen kjører han dem hjem igjen.
Vi er nysgjerrige på hvem denne mannen er som gjør denne frivillige jobben uten betaling.
Kan du fortelle oss litt om deg selv? Jeg vokste opp på Finnsnes i Troms. Etter militærtjeneste reiste jeg til Svalbard for å jobbe i gruvene der. Senere ble det mang år i Sulitjelma gruver.
Etter en alvorlig arbeidsulykke måtte jeg slutte med gruvearbeid og måtte starte med annet arbeid. Jeg har startet opp og drevet med egne firma. Jeg har gjennom mange år drevet med mye forskjellig. Blant annet Rønvikkjelleren og Nye Rønvik grill, bensinstasjon og bilverksted.
Nå er jeg godt oppe i pensjonsalderen og har god tid til å være sjåfør.
Hva er Norsk Folkehjelp og hvordan kom du inn der? (Norsk Folkehjelp er Fagbevegelsens humanitære og solidaritetsorgansisasjon. Red anm.)
Det var min datter Alexandra som først begynte i Norsk Folkehjelp. Ho har vært der i mange år, både som regionleder og styreleder i Bodø og ho satt i sentralstyret for ungdom. Jeg ble engasjert av henne som sjåfør på Folkehjelpsbussen i Bodø. Blant annet har jeg kjørt pensjonister til Mørkved som har deltatt på svømming. Nå er svømmetilbudet stoppet pga smittevern så da er det fint å ha denne kjøringen til kirka.
Hva er det som er bra med å være frivillig? Jeg er en empatisk person som liker å gjøre en innsats og jeg føler meg vel ved at de som har behov for hjelp får gode dager. De gamle kommenterer at det er godt å komme seg hjemmefra og treffe andre. Det kjennes godt å kunne bidra til at de kommer ut og sosialiserer seg. Nå blir de hentet gratis og kommer til kirken og får gjøre hyggelige ting sammen med andre. Det er det som er drivkraften for å gjøre dette. Jeg er pensjonist og har god tid. Jobben jeg gjør føles godt for meg også.
Er det noen utfordringer med kjøringen? I grunnen går det veldig bra. Men det er vanskelig akkurat nå på grunn av faren for å bli smittet av Coronaviruset. Fremkommeligheten for den enkelte må være slik at jeg slipper å hjelpe dem inn i bussen. Vi må holde en meters avstand. Jeg er også i risikogruppen og jeg har dessuten fått regler fra Folkehjelpen på hvor mange jeg kan ha i bussen hver gang. solidaritetsorganisasjon
Hva om du skal reise bort, hvem skal kjøre da?
Da må diakonen steppe inn og kjøre!